Tribute to women

I flere århundrer har spill og gambling vært noe vi assosierer med dresskledde mannfolk som har et glass whiskey i neven og en sigar i hånden. Men takket være teknologien vår, har spilling de siste tjue årene gjort spektrumet mye bredere. Det er ikke lenger bare i halvmørke rom eller på luksuriøse casino man kan få prøve lykken – man kan gjøre det rett fra sin egen datamaskin i godkroken sin hjemme, eller fra mobiltelefonen mens man venter på bussen.

I tillegg er ikke markedet lenger bare for det mannlige kjønn. Det finnes flere og flere casino som er helt kjønnsnøytrale, da det finnes tusenvis av kvinner som også spiller -og vinner- på casino. Online casino vil miste mange spillere ved å kun fokusere på menn, da moderne kvinner også gjerne liker å sette seg ned foran skjermen og spille fritt. På grunn av dette er det flere spilleautomater og andre spill som fokuserer på å nå ut til disse kvinnene. Med tiden har flere online spill blitt utviklet spesielt for kvinner, med feminine touch og kvinnelig prakt. Kvinnelige spillere tiltrekkes ofte av lysere farger og behagelige omgivelser med stil, og velger seg ofte ut kun ett eller to casino som de blir stamgjester hos. Hos Storspiller Casino finner man mange gode spill for kvinner, og her er noen av de mest populære:

Agent Jane Blonde Returns

Den kvinnelige superspionen Jane Blonde, en mer feminin versjon av James Bond, er tilbake med en oppfølger. Tegneseriegrafikken er både fengende og leken, og du finner frem mellom leppestifter og spionbriller. Spillet har en gevinstmultiplikator med 3x.

Valkyrie

Et norrønt spill som lar deg møte kvinnelige gudinner som Frøya, Gane, Tyrsa og Helena, som sammen gir deg ulike vinnerkomboer. Spilleautomaten er full av bonusfunksjoner og er gavmild med freespins. Kanskje du vinner som en ekte gudinne?

Starburst

Et av de mest populære spillene på online casino, som appellerer både til kvinner og menn. Likevel har den stor regnbuefaktor, og er full av diamanter og annet stas. Mange freespins å hente – og det er absolutt en grunn til at spilleautomaten er en av de mest spilte: bare prøv selv!

Borte er dagene hvor vi levde i en mannsdominert verden. Kvinner befinner seg alle steder: i gatene, bak rattet, på universitetet, på arbeidsplasser, og ikke minst: i lederstillinger.

Derimot er det enkelte sektorer som henger igjen, som for eksempel IT-sektorer. Men det er i ferd med å bli flere og flere kvinner som jobber innenfor webutvikling, gaming og andre teknologiske stillinger som er med på å drive den teknologiske verden fremover. Ofte vil kvinner fortsatt oppleve negative kommentarer eller tvil blant menn, men det er likevel ikke noe som stopper de som virkelig ønsker å komme segfram i tech-verdenen.

Kvinnelige gamere

Norske Emilie Helgesen, også kjent som «Emiza» innenfor spillverdenen, er en kvinnelig gamer. Veldig mange forhåndsdømmer henne: for det første, er gaming et forholdsvis nytt yrke, som for eksempel bestemødre ikke skjønner seg på. I tillegg er det flest gutter og menn som har dette som heltidsjobb. Hun er glad for at spillene på markedet har blitt mer kjønnsnøytrale og ikke lenger kun vender seg mot gutter, da dette også kan inspirere flere kvinner til å begynne med spilling. Hennes vei opp i spillverdenen har derimot ikke bare vært en dans på roser, da hun må jobbe ekstra hardt for å gjøre seg fortjent til en plass der. Det har derimot ikke stoppet henne, og hun er et soleklart eksempel på at jenter også kan være gamere.

Bingo og casino

Innenfor casinoindustrien er det også flere plasser for kvinner. Mange casino retter seg ikke bare mot menn, men også mot kvinner. Flere og flere casino oppleves som mer kjønnsnøytrale enn forrige tiår, og det er verdt for alle kvinner å prøve seg på å spille norsk bingo for å oppleve at det ikke lenger kun er en mannsdominert hobby.

Roboter og teknologi

En annen kvinnelig gründer i Norge er Karen Dolva, som har vært med på å skape «No Isolation». Firmaet er kjent på verdensbasis, da de tilbyr roboter for syke barn som har fravær fra skolen over en lang periode. Takket være roboten kan de være med på undervisningen hjemmefra. Dolva har også ofte blitt sett ned på for å jobbe innenfor et mannsdominert yrke.

Det finnes neppe mange personer i Norge som ikke har hørt om Sophie Elise Isachsen. Hun er både elsket og hatet, forgudet og forhatt. Men først og fremst er hun en sentral person i rampelyset, og utvikler seg stadig. Hun er på mange måter et symbol på hvor mye en ung kvinne kan klare helt på egen hånd, og det er mye å lære i måten hun har bygget seg selv et lite imperium.

Ungjente fra Harstad

Sophie Elise var en av Norges første bloggere som virkelig gjorde suksess. I 2011 startet hun en enkel og useriøs blogg fra jenterommet i Harstad, og det tok ikke lang tid før ballen hennes begynte å rulle. Hun trodde aldri at noen få tastetrykk skulle være starten på et liv så fjernt fra det hun hadde forestilt seg, i så ung alder.

Rosablogger og forbilde

Med elsk for sminke, extensions og mote, fikk hun raskt stempelet «rosablogger». Hun ble overdrysset med sponsorer, og delte flittig reklameinnlegg som hun dro inn gode penger på. Det tok ikke lang tid før hun baserte valgene i livet sitt rundt bloggen sin, da dette ble hennes inntektskilde og levebrød. Etter noen år begynte hun å bli enda mer seriøs, og forsto sin rolle som forbilde for unge jenter. Dette ledet til hyppige innlegg om klimaet, dyrevelferd og andre viktige tema, som hun har prøvd å ha fokus på for å inspirere andre.

Likevel har ikke dette forhindret henne fra å ta flere neseoperasjoner, restylane, botox i leppene, silikon i brystene, en kjeveoperasjon og to rumpeoperasjoner. Nettopp på grunn av flere kosmetiske inngrep, selvbruning og sterkt fokus på å endre utseendet sitt, har Sophie Elises dager i rampelyset ikke alltid vært en dans på roser. Hun har blitt kritisert opp og ned og i mente, og har nesten en like stor hatbase som følgerbase.

Tidlig i 2020 meddelte hun at hun slutter som blogger. De siste ni årene har Sophie Elise kommet seg godt gjennom å være et navn på «alles lepper», på godt og vondt. Med det har kun klart å gi ut to bøker, nemlig Forbilde og Elsk meg, som begge har vært bestselgere. Det at bloggen legges ned, betyr derimot ikke at hun blunder på øyet.

Nye prosjekter, nye muligheter

Sophie Elise har vært med på ulike TV-program i Norge de siste årene, og i 2019 opprettet Sophie Elise og venninnen Fetisha Williams podcasten Status sammen, som er en av Norges mest populære podcaster.

I tillegg har hun nå lansert sin egen hudpleieserie for selvbruning, som heter Glöd. Denne serien er selvfølgelig vegansk og cruelty-free, da Sophie Elise er opptatt av dyrevelferd.

Med andre ord: Selv om bloggeren Sophie Elise har kastet inn håndkleet, har ikke gründeren Sophie Elise sluttet. Hun har nettopp våknet.

Hvis det er én person som har hatt en sentral rolle i politikken og likestilling i Norge, er det Gro Harlem Brundtland. Hun ble Norges første kvinnelige statsminister i 1981, og var til da også Norges yngste statsminister. Likevel hadde hun allerede vært godt innenfor politikken helt siden midten av 70-tallet, og var miljøvernminister fra 1974 til 1979. Hennes sentrale rolle i Arbeiderpartiet gjorde henne til statsminister hele tre ganger: først en periode i 1981, deretter fra 1986 til 1989, og til slutt fra 1990 til 1996.

En kamp for kvinner

Vår tidligere statsminister har også ytret ulike kvinnesaker i Norge, og er æresmedlem i NKF – Norsk Kvinnesaksforening. Gjennom sin sentrale kvinnerolle på 80- og 90-tallet fremmet hun karrièrekvinner, og gjorde det mulig for norske kvinner og ha både jobb og barn samtidig.

Hun har vært både lege og overlege i løpet av sin egen karrière, og var sentral i rollen for selvbestemt abort som kom i 1978. Hun har også jobbet for å øke seksualundervisning og veiledning til prevensjon.

Miljø og klima

Gro startet sin politiske karrière som miljøvernminister, og hun er kvinnen som lanserte begrepet «bærekraftig utvikling» gjennom Vår felles framtid. FNs Verdenskommisjonen for miljø og utvikling endret også navnet sitt til Brundtlandkommisjonen, for å hedre lederen av den, som ytret stor bærekraftig utvikling over landegrensene: Gro Harlem Brundtland.

2006 var et stort år for Gro. Hun mottok både Tahiti-prisen, som takk for hennes innsats for å forbedre kunnskapen om internasjonale forhold og utvikling som hadde betydning for Norge, samt Albert-prisen, takket være hennes arbeid for bærekraftig utvikling.

Hun har senere, i 2007, blitt utnevnt til spesialutsending for klimaspørsmål av FN, og er veldig aktiv innenfor klimasaker på verdensbasis.

Til dags dato er hun en hardbarket miljøforkjemper, og med 80 års livserfaring i lomma, er hun enda aktiv i flere grupper.

Generaldirektøren

Gro Harlem Brundtland har vært både en lokal og internasjonal kvinneprofil som har utmerket seg i løpet av sin karrière. Hun er utdannet lege, og ble utnevnt til generaldirektør for Verdens Helseorganisasjon (WHO) 13. mai 1998. Denne rollen beholdt hun helt frem til 21. juli 2003. For Verdens Helseorganisasjon har hun også, som i sine andre roller, utmerket seg positivt og vært med på å forbedre kvinners levekår og menneskerettigheter.

Et fantastisk forbilde

Gro Harlem Brundtland mottok også prisen «Women for peace» i Roma på midten av 90-tallet. Hun er, og har lenge vært, en fantastisk mekler for både kvinner, klima og fred – og er et forbilde enhver kvinne bør kjenne til.

I Norge er vi veldig heldige når det kommer til spørsmål om likestilling. Internasjonalt er vi kjent som et land med både ytringsfrihet og like rettigheter. Vi er et godt eksempel på hvordan et likestilt samfunn bør fungere, og at kvinner og menn kan jobbe side om side, samt at begge fortjener en velfortjent permisjon for å være sammen med babyen sin. Oppgavene i hjemmet er fordelt ut fra hvilke egenskaper vi har, i stedet for kjønnsroller. Og det er ikke bare der vi er likestilt – vi har også lov å elske hvem vi vil, og inngå partnerskap dersom vi er homofile. Men veien til likestilling har ikke vært en dans på roser, og har krevd et stort pågangsmot fra en håndfull kvinner.

Fredrikke Marie Qvam

Fredrikke Qvam ble født i 1843, og var en pioner for kvinners stemmerett i Norge. En av hennes kamper var at kvinner skulle få gi sin stemme da Norge skulle stemme om uavhengighet i 1905. Derimot fikk hun ikke denne kampen gjennom: men med en sykkel og fem ukers tid, hadde hun samlet inn over 300.000 underskrifter fra kvinner som ønsket å være mer deltakende i samfunnet.

Qvam spilte en stor rolle som stifter og leder i både Norsk Kvinnesaksforening, Landskvinnestemmerettsforeningen, Kvinnestemmerettsforeningen, Norske Kvinners Nasjonalråd og Norske Kvinners Sanitetsforening. I en epoke hvor kvinner var undertrykt utrettet hun masse, og la grunnsteinen for mange andre kvinner som skulle komme etter henne.

Karen-Christine Friele

Denne kvinnen har brukt et helt liv på å fremme homofiles rettigheter, og hun var den første som sto fram som homofil i offentlige overskrifter. Det var i 1966, og siden den gang har hun vært en av de som har sørget for at Norge har vært et åpent land å være homofil i. Hun sørget for at mange av lovene som satte homofile til sides eller sjenerte dem i samfunnet, ble endret. I 1992 grunnla hun Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring, og året etter var hun og partneren de første som inngikk et offisielt partnerskap her i Norge.

1900-tallet i Norge var et århundre hvor kvinner virkelig brøt fram og ble en del av samfunnet, helt fra Qvam tok sats for norske kvinner, til protestene vi ytret for likestilling på 70-tallet.

Det finnes også flere kvinner med minoritetsbakgrunn som har utmerket seg i Norge, og bidratt til et flerkulturelt fellesskap. De har banet vei for å bygge bro mellom norske kvinner og kvinner med innvandrerbakgrunn, noe som har vært en viktig milepæl for integrering. Disse kvinnene kan være stolte over å ha tatt de valgene de tok, da de stråler av selvstendighet og mot.

Løftet Mulla Krekar

Shabana Rehman Gaarder har pakistansk opphav, og kom til Norge da hun var bare ett år gammel. Hun har tiltrukket seg mye oppmerksomhet i både norske og utenlandske medier, spesielt da hun løftet Mulla Krekar på scenen i 2004. Helt siden slutten av 90-tallet har hun vært en ivrig skribent, og er tilhenger av ytringsfrihet. Hun har stilt seg sentral i kampen mot det frie individ, samt menneskerettigheter – faktisk så mye at hun nylig ble utnevnt som medlem av regjeringens ytringsfrihetskommisjon.

Helt undercover

Kadra Yusuf er en norsk-somalisk kvinne som pådro seg mye positiv oppmerksomhet da hun stilte fram en negativ ukultur som var utbredt og promotert blant muslimer i Norge: nemlig omskjæring av kvinner. Hun gikk undercover og laget en dokumentarfilm om saken, som ble vist på TV2. Den unge aktivisten har vært ivrig med sitt arbeide for å kartlegge og bane vei for at muslimske kvinner i Norge skal få det bedre, og hun har til og med blitt angrepet for sitt engasjement. Dette har derimot bare gjort henne sterkere.

Et forbilde for unge jenter

Sumaya Jirde Ali kom til Norge fra Somalia da hun var 7 år gammel, og familien hennes bosatte seg i Bodø. Da hun var 19 år startet hun å stille spørsmål til hvorfor reklame, underholdning og annet for befolkningen var veldig monotont med kun hvite nordmenn – i kontrast til for eksempel Storbritannia, som viste fram det mangfoldet de faktisk har. Takket være dette fikk hun stor oppmerksomhet, og ballen har rullet fremover siden. Med årene har hun inspirert spesielt mange muslimske unge jenter til å aktivt delta i samfunnsdebatter.

Sister-Hood og filmer

Deeyah Khan er født i Norge, men har pakistansk bakgrunn. Hun er en filmregissør, plateprodusent, sanger og menneskerettighetsaktivist som har jobbet seg hardt oppover i løpet av livet. I tillegg til å ha en storslagen karrière, har hun også stiftet og er ansvarlig redaktør for magasinet Sister-Hood Magazine. Dette bladet har gitt en plattform for muslimske kvinner, hvor de kan uttrykke seg fritt. Bladet har også stort fokus på likestilling blant kvinner og menn, samt å øke bevisstheten om ulike problemstillinger som muslimske kvinner opplever.

Det er mange kvinner som har vært med på å forme samfunnet til det likestilte samfunnet vi nå befinner oss i. Derimot er det fortsatt mange saker å kjempe for, og det er absolutt rom for å ha flere kvinnelige ledere i verden. Her vil det kastes lys på noen av de kvinnene som har utmerket seg i Norges historie, og har vært med på å revolusjonere kvinnenes rettigheter. Noen kvinner har også vært med på å grunnlegge bedrifter og oppfinnelser, og de stiller seg også sterkt i sentrum av å gjøre samfunnet vårt mer åpent for kvinner, og likestille oss med menn.

Husk – vi er tross alt Moderen selv, vi bærer frem barn som skal bli den neste generasjonen i landet vårt. Vi er med på å forme og utvikle samfunnet vårt, dag for dag, hele livet. Og vi har sjansen til å utmerke oss akkurat slik vi ønsker.

Kvinner med ekstra tæl

Det er noen kvinner som virkelig har utmerket seg gjennom tidene, og du kan lese mye om dem her. Disse kvinnene fortjener all oppmerksomhet de kan få, og har vært (og noen er enda) viktige personer i samfunnet vårt. Det skulle bare mangle at de ikke får en ekstra hyllest!

Teknologisk æra

Med alt det digitale rundt oss, har vi langt flere muligheter enn vi hadde før. Dessverre er fortsatt den teknologiske industrien ofte assosiert med menn; men dette er i ferd med å snu. Det er flere kvinner enn noen gang som er opptatt av å lære seg alt fra programmering til teknologisk vitenskap, og markedet for kvinner i denne bransjen florerer. Selv om det finnes flere mannlige tech gründere, er det heldigvis mer og mer vanlig at man finner kvinnen innenfor techbransjen – uten at de trenger å få så rare blikk av de mannlige medarbeiderne sine.