Den sosiale samfunnsstrukturen tok utgangspunkt i kvinnen som et sentralt fundament og organisatorisk maktsentrum for sivilisasjonen. Vi overdriver ikke hvis vi sier at vi har mistet litt av dette på veien…. Det er på tide å gjenreise respekten for den potensielle dronningen som bor i enhver afrikansk kvinne. Her presenteres noen av foregangsdronningene: 

AMINA - DRONNING AV ZARIA (1530-1589 e. Kr.)

Dronning Amina ble født rundt år 1530 i Zazzua, en provins i dagens Nigeria. Zazzua var en av mange Hausa-nasjonens bystater som dominerte handelsrutene som gikk gjennom Sahara. Handelsvarene besto hovedsakelig av lærprodukter, klær, salt, hester og importerte metallvarer. Amina arvet tronen etter sin mor, dronning Bakwa og broren Turunku. Hun hadde i tillegg til å studere statsledelse valgt å ta militær opplæring. Under hennes styre ble Zazzua et stort rike. Hun utførte flere militære operasjoner og ekspedisjoner iløpet av sitt 34 år lange lederskap. Hun innførte blant annet bygging av de fort-liknende bymurene Hausa-statene senere ble kjent for og mange av dagens byer i denne regionen ble grunnlagt av henne.  

YAA ASANTEWA – Dronning av Ashanti-imperiet (1840-1921 e. Kr.)

Under en periode da britenes ekspansjon i dagens Ghana hadde nådd svært ødeleggende proporsjoner, ble det en dag holdt et rådsmøte blant de eldste i Kumasi. Britene hadde kidnappet, drept og plyndret over en lang periode og lederne diskuterte nå hvordan de kunne stoppe terroren. Ikke minst var de opprørt over at britene hadde stjålet en av deres viktigste skatter, en tronestol som var støpt i gull. Dronningmoren av Ejisu, Yaa Asantewaa, var tilhører på møtet og la merke til at de eldste var nervøse og redde. De var engstelige for at fienden hadde for stort overtak. De foreslo at man i stedet for å gå til angrep skulle gå og bønnfalle den britiske guvernøren om å levere gullstolen tilbake. Yaa Asantewaa ble rasende, reiste seg opp og spurte med tordenstemme hvordan det kunne ha seg at den mektige Ashanti-nasjonen nå la seg flat for de hvite kolonistene. ”Dersom dere menn ikke tør å kjempe, så vil vi kvinner gjøre det” ropte hun. Dette ble starten på et angrep mot britene ledet av Yaa Asantewaa hvor de holdt fienden i sjakk i månedsvis. Selv om de til slutt ble overvunnet av britene, og Yaa Asantewaa ble fengslet og landsforvist, lever hun fortsatt videre som en internasjonal helt for mot og styrke.

CLEOPATRA DEN SYVENDE – Dronning av Kemet (det gamle Egypt) År 69-30 f. Kr.

Selv om dronning Cleopatra var av afrikansk opprinnelse har hun i europeisk-amerikanske filmer og dokumentasjon gang på gang blitt fremstilt som hvit. Hun kom til makten allerede som 17-åring og ble en av de mest populære og berømte i en rekke av syv dronninger som alle hadde hatt det samme navnet. Hun kunne mange språk, reiste mye og var både statsleder, diplomat og samfunnsviter. Cleopatra var farao på en tid hvor Romerriket ekspanderte kraftig. Egypterne hadde inngått en pakt med romerne som senere fikk stadig større innflytelse over landet. Cleopatra’s ledelse er et studie i allianser og diplomati. Da Julius Caesar besøkte Alexandria i år 48 f. Kr. mottok han en av verdenshistoriens mest kjente gaver; Den 22-gamle Cleopatra innpakket i et orientalsk teppe. De fikk en sønn sammen og flyttet til Roma hvor et palass ble bygget til deres ære. Etter at Julius Ceasar ble drept ga hun sin støtte til Mark Anthony og innledet en allianse med han. Dette forholdt skapte stor motstand blant romerne ettersom Cleopatra overtalte Mark Anthony til å gi bort deler av imperiet til henne og barna. En av Mark Anthonys opponenter erklærte krig mot Cleopatra. Etter tapper motstand ble Cleopatra til slutt overvunnet. Da hun innså at alt var tapt tok hun sitt eget liv. Hun var den siste faraoen i det gamle Kemet og etter dette ble landet en romersk provins.

DRONNING KAHINA (600-tallet e. Kr.)

Afrikas møte med både kristendom og islam oppsto under svært voldelige og umenneskelige forhold. På 600-tallet startet arabisk slavehandel og krigstokter i Nord-Afrika. En brutal arabisk-muslimsk ekspansjon var på fremmarsj. Dronningen Kahina, som var hebreer og berber, viste seg som en uredd og strategisk militærleder mot de arabiske invasjonene. Folket hennes ble kalt Jerewa og bodde i dagens østlige Algerie og Tunisia. Hennes motstand mot araberne var ikke religiøst motivert ettersom hun ikke tok standpunkt i trosspørsmål mellom kristne og muslimer. Hun var en nasjonalistisk leder som kjempet til siste slutt for et selvstendig Afrika.  

MAKEDA – Dronningen av Saba (ca. 900 år f. Kr.)

Historien om Makeda – Dronningen av Saba (Etiopia) og Kong Solomon av Israel er en kjærlighets-thriller uten sidestykke. Dronning Makeda var i sin tid meget berømt for sine lederegenskaper, innflytelse og skjønnhet. Fra om lag år 1000 f.Kr. ble landeområdene i dagens Etiopia, Eritrea og Sudan styrt av en lang rekke mektige dronninger. Den mest kjente er Makeda. Kong Solomon av Israel hadde hørt mye om Etiopias storhet og hadde invitert en av de viktigste handelsmennene, Tamrin, til et besøk. Gjennom Tamrins beretninger fikk Dronning Makeda kjennskap til Kong Solomons visdom og bestemte seg for å foreta et statsbeøk til Israel. Hun beordret pakking av en stor karavane som inneholdt edelstener, sjeldne krydderarter, gullsmykker, edelstener og flotte klesplagg som i dagens valuta ville hatt en verdi på ca. 4 millioner dollar. Kong Solomon, som også var av afrikansk opprinnelse, ble mektig imponert over gavene og en stor besøksvilla ble raskt bygget for at hun skulle bo komfortabelt. Besøket hennes varte i seks måneder. I løpet av denne perioden utviklet de to statshodene en dyp respekt for hverandre og hadde lange samtaler om visdom, ledelse og åndelighet. Ifølge den etiopiske tradisjonen måtte dronningen forbli jomfru som leder for nasjonen. For å gjøre en lang historie kort; Dronning Makeda brøt tradisjonen og fødte en sønn da hun kom hjem til Etiopia som senere ble den første mannlige tronarvingen på lang tid. Sønnen, som fikk navnet Menelik ble en dyktig statsleder og han anerkjennes som en forfar til Haile Selassie I.

NZINGHA – Dronning av Matamba (1583-1663 e. Kr.)

Dronning Nzingha ble født i dagens Angola og ble gjennom sin statslederkarriere et inspirerende symbol for frigjøringskamp og selvstendiggjøring. Hun var opprinnelig medlem av Jinga, en militant motstandsgruppe mot portugisiske menneskekidnappere og slavehandlere. Hun utviklet seg til å bli en politisk leder med et sterkt engasjement for motstandsbevegelse. Hennes visjonære lederstil, heltemodige aksjoner og spissfindige taktikker gjorde henne berømt og elsket av folket. For Dronning Nzingha var intet middel hellig, ingen taktikk for ekstrem. Ryktene om hennes visdom og effektive motstand spredde seg over hele kontinentet og inspirerte mange andre statsledere. Hun førte selv hæren ut på slagmarkene, til og med etter at hun fylte 60 år. Etter en 30-år lang og innbitt kamp døde hun i 1663. Det var først da hun var borte at den portugisiske slavehandelen vokste.
 

NEFERTITI – Dronning av Kemet (det gamle Egypt) (ca. 1350 f. Kr)

Dronning Nefertiti var gift med Akhenaton, grunnleggeren av monoteismen (troen på EN Gud) i det gamle Egypt. De levde i en tid preget av omskiftninger i Kemet. Samfunnet hadde utviklet en materialistisk livsstil og en patriarkalsk filosofi hvor kvinner ble sett som sensuelle objekter uten videre praktisk evner. Dette sto stikk i strid med Kemet’s opprinnelige lære om Ma’at, likevekt og matriarkalske organiseringsprinsipper. Både Akhenaton og Nefertiti innførte et solid oppgjør med tradisjoner og tankesett. Nefertiti godtok ikke en rolle som underdanig og pyntedokke. Hun insisterte på en likeverdig status og på mange måter fremsto hun som enda mektigere enn mannen sin. Dette kan ses i statuer og bilder hvor hennes rolle i ettertiden ble opphøyd til en viktig åndelig status. Kongen og dronningen møtte mye motstand mot sitt revolusjonære budskap og Nefertiti ble av presteskapet ansett som en stor trussel. Etter flere angrep flyktet de ut i ørkenen og grunnla en ny by hvor deres filosofiske lære etter hvert fikk stor oppslutning. Dronning Nefertiti har gått ned i historien som et viktig symbol for kvinners rolle som ledere. Hennes lederstil representerte en tilbakevending til de tradisjonelle afrikanske røttene, hvor kvinnen har en opphøyd og hellig rolle.