Perspektiver på svarte ungdommer og skole

1.    Stigmatisering – ”svarte ungdommer er ikke glupe”. Fører til redsel for å spørre – tror at alle tenker man er dum. Kan resultere i atferd for å ’dekke over problemet’ (klovn, forsvar, utagering etc)

Eks.: Ungdommer som klaget på dette valgte å starte Superhjernen

2.    Språk-problemer – når Ousman leser dårlig forklares det som ’dårlige norsk-kunnskaper’, når Solveig leser dårlig forklares det som dysleksi.

Eks: Ungdommer som har vokst opp i Norge havner i ’norsk som 2. språk’ fordi de har ’utenlandsk etternavn’.

3.    Kultur-forståelse – når Fatou er rastløs eller utagerende forklares det med at hun er svart, muslim eller kommer fra en ’annen kultur’ (kulturell forklaring), når Trygve er utagerende forklares det som et sosialt atferdsproblem.

4.    Lærere/representasjon – har skolen lærere med ulike bakgrunner som reflekterer sammensettingen blant elevene?
Mange svarte lærere føler de blir ansatt som alibi (’det ser bra ut’).

Viktig at svarte lærere har et støtteapparat rundt seg – de føler de må tilpasse seg, ikke klage, ikke bli sett som hårsåre, ikke lage ’trøbbel’.

MEN: Viktig å ikke alltid gjøre svarte lærere (eller elever) til REPRESENTANTER for sin nasjonalitet (at for eksempel kvinnelig omskjæring skal tas opp av en somalisk lærer, at en pakistansk lærer skal ta opp problemer med tvangsgifting). Viktig at ressursene brukes og inkluderes, men ikke bare ’pådyttes’.

5.    Veiledning – skolens veileder oppmuntrer ikke svarte ungdommer til å ta høyere utdannelse

Eks. Svart gutt som sa til veileder at han ville bli pilot. Veileder sa at han trodde det ville bli for vanskelig for han. Førte til at gutten tok annen type utdanning (økonomi - som han ikke likte) – først mange år senere søkte han på pilot-utdanning og kom inn!

6.    Ressurser – mange svarte ungdommer har lite nettverk rundt seg som kan hjelpe til med lekser og ta opp konkrete målsettinger tilknyttet skolegang.

Løsning: Viktig at ungdommene kan bruke hverandre som ressurs. Og at elder ungdommer/voksne fra samme miljø gir hjelp og støtte. Eks. Superhjernen.

7.    Rollemodeller – det finnes flere gode svarte rollemodeller i det norske samfunnet, men de synliggjøres ikke. Svarte elever får oppfatning om at det ikke nytter å få seg en bra jobb.




8.    Pensum – lite litteratur som på en genuin måte tar opp problemstillinger mange svarte ungdommer opplever (å bli stoppet av politi, mistenkeliggjøring, rasisme, diskriminering). Få bøker som har representative bilder (kun hvite). Ingen bøker skrevet av svarte forfattere (dette trengs, og ikke bare at de skriver om diskriminering, men alle fagområder).

Løsning: AYIN har tatt initiativ til å skrive afrikanske barnebøker (ABC-bok for de minste, en fortelling om en jente som har gambisk far og norsk mor og hennes opplevelser da hun reiser til farens hjemland for første gang, og et fødelsdagsselskap med afrikanske barn fra mange ulike land som kler seg ut som en historisk helt). Disse bøkene har bilder/tegninger som svarte barn kan identifisere seg med samtidig som bøkene er både underholdende og læringsrike.  

9.    Eksterne ressurser – det er etter hvert mange svarte ’eksperter’ innen ulike områder. Siden skolen mangler ressurser, lærerkrefter og relevant materiale er det viktig å invitere disse ressursene inn i klasserommet; Foredrag, workshops, diskusjoner eller ekskursjoner. Mange personer og organisasjoner er villige til dette, men har ikke ressurser til å tilby seg selv – skolene må inviterer aktivt.

10.    Støtteapparat – mange svarte ungdommer (særlig de som er i fåtall i hvite miljøer) føler seg utsatt og mange velger å svelge stolthet fordi det synes nytteløst å ta opp kampen mot diskriminering etc.

Eks.: Bruk av rasistiske ord (’neger’, ’mulatt’ osv) – hvor læreren påstår at dette er greie ord, selv om svarte ungdommer sier at de ikke vil bli kalt dette. Det er lærerens plikt å sørge for at svarte ungdommer blir støttet i slike debatter – det koster mye å ta opp en slik debatt. Det samme gjelder i tilfeller som mobbing, uthenging osv. Svarte ungdommer – som allerede er utsatt – vil ikke ’sladre’ eller får spesialbehandling. Men lærere må sørge for at ting blir tatt opp på en rettferdig måte. Når lærere er feige og ikke ønsker å ’blande seg inn’ gir de et VELDIG tydelig signal om at det er greit å mobbe/trakassere


11.      Enkle spilleregler for god kommunikasjon i klasserommet:
a.    Hva henger på veggene i klasserommet? Reflekterer det sammensattheten i klassen? (Viktig å ikke DYTTE på identifisering – en gutt som er adoptert fra India og føler han ikke kan legge så mye vekt på det fordi de hvite elevene vil klassifisere han som ’en av utlendingene’ skal ikke tvinges til å tegne det indiske flagget, men det går an å la hele klassen gjennomføre øvelser og aktiviteter som ’normaliserer’ det å ha ulike hudfarger og opprinnelser)
b.    Hvilke temaer tas opp i klassen? Og hvilke tas ikke opp? Går det an å snakke om diskriminering? Har de svarte elevene tillit til læreren?
c.    På hvilken måte har lærerne kontakt med voksne (ikke bare foreldre!!!) i de ulike miljøene representert i klasserommet? Viktig å etablere referansegrupper.