Den Norske skolens iboende rasisme

Norge har i sin helhet ikke viet slike opplevelser mye oppmerksomhet og har sjeldent sluppet  svarte ungdommer til slik at de selv kan fortelle om det. Det er for det meste norske forskere som  får lov til å skrive om rasisme og svarte ungdommer. Vi er lei av å bli brukt som praksisplass og tar  nå gjennom Utrop ordet og håper å opplyse våre Norske medborgere om hvordan vår hverdag kan  og ofte ser ut. Vi har valgt å kalle artikkelserien vår for ”hårsår” i tråd med de erfaringsheftene som  vi vil gi ut i løpet av året. Fra nå av vil alle som leser Utrop høre vår (!) stemme, en svart stemme!  Både i mitt eget privatliv og spesielt i min periode som leder av AYIN, har jeg opplevd at den  norske skolen har en iboende rasisme. Denne rasismen blir ofte skjult og gjerne omdefinert til noe  annet. Dette mener jeg i stor grad er grunnet Norges snevre syn, hvor det settes likhetstegn mellom  rasime og nazisme. Når skal man her få en forståelse for at en rasistisk handling kan ha funnet sted,  uten at noen nødvendigvis har vært en rasist i ordets verste betydning?  La oss følge opp med noen eksempler:

I 2004 ble jeg kontaktet av to jenter og en gutt som gikk Bjertnes videregående i Nittedal. En jente  var Britisk-jamaicaner, den andre fra Ghana og gutten var koreansk. De opplevde alle å bli kalt  for neger (ja selv koreanere) og jentene fikk sunget en remix av ”en liten neger gutt som pakket  sammen krutt” nå populært kjent som ”en liten neger hore som pulte under borde”. De hadde  kontaktet rektor og rådgiver på skolen allerede i oktober, og var mer enn en smule frustrerte da det  nå var desember. Jeg ble bedt om å følge opp saken. Etter en rekke løfter om at rektor skulle ringe  tilbake gjorde jeg noe umoralsk, jeg løy om hvem jeg var på telefonen og ble satt over direkte.  Rektor var da svært oppklarende: ”det har seg slik at vi har hatt ett elevrådsskifte og har derfor  ikke kunne gjort noe med saken”. Min første reaksjon var egentlig ”hva i alle dager har elevrådet  med dette å gjøre, du er rektor, ta tak i det for svingende!!!”. Jeg er heldigvis velsignet med en god  autopilot og sa bare: ”jeg forstår da tar vi bare ett møte med lærere og det nye elevrådet etter jul,  da burde de ha fått venne seg til sin nye autoritet”. Bjertnes vidergående må være blant de mest  demokratiske skolene som finnes der ute. Jenter blir kalt for negerhorer hver dag og lærere og  rektor føler at de ikke kan ta saken uten å stemme over det i elevrådet. Ett poeng til demokratiet og  ett slag i tryne til effektivitet, moral, og ansvar.

 Jeg ble noe overrasket da jeg ikke ble ringt etter jul, rektor brant tross alt slik for saken. Jeg endte  opp med å måtte ta med meg deler av Migrapolis redaksjonen for å få tvunget frem ett møte med  rektor. På det møte ble jeg lovet å endelig få ha en workshop med skolens ansatte. Da jeg kom på  denne workshopen satt elevrådet der pliktoppfyllende sammen med en rådgiver som hadde møtt  opp på eget initiativ da hun hadde fått så mange tilbakemeldinger fra elver på at lærerne på skolen  mobbet og kom med slengbemerkninger. ”noen må være ansvarlige voksne her”.  Møtet med  elevrådet gikk bra, men hadde ingen følger. Jeg møtte en av elevene noen uker etter i butikken. Da  jeg spurte ham hva som hadde blitt gjort var svaret: ” vi føler at vi ikke har nok autoritet til å slå  igjennom og gjøre noe med saken, vi må ha med oss lærerne på dette, vi har enda ikke fått satt opp  noe møte”. Ikkeno ble gjort med saken, det ble aldri tatt opp. Det to jentene og gutten har overført til andre  skoler, har betydelige bedre karakterer, mindre fravær og trives bedre. Jeg har nå fått en ny  henvendelse fra en elev som går på Bjertnes. Jeg lurer på om det er forsvarlig av meg å bare be  ham overføre til en annen skole. Jeg kommer nok til å følge det opp, men mest som en prinsippsak,  tross alt hva er nytten, Norge er ett land som mener det er forsvarlig å lære bort rasisme og kalle det  historie.

 Veier til Vår Tid verdenshistorie før 1850 universitetsforlagets historieverk for videregående skole:  ”den europeiske deltakelsen i slavehandelen begynte altså som en mellomhandel mellom afrikanske  selgere og kjøpere av slaver”

 ”Det ser ut til at slavene ofte er blitt brukbart behandlet for å kunne utføre sin krevende jobb.  Dødeligheten var riktignok høy, men det gjaldt også for deres hvite herrer.”  ”vi må huske at dødeligheten på de lange sjøreisene til Amerika eller Østen normalt var stor”  ”oftest ser det ut til at slavene har fått godt med mat under overfarten, slik at de skulle se friske og  sterke ut og gi god pris.”

 ”slavehanlerne har ikke bevisst akseptert unødig mange lik i lasten og dermed tap av inntekt”  Som en etterkommer av afrikanere som ble tatt fra kontinentet og tvunget til å arbeide, skriker  hele min sjel da jeg leser dette. Vi ble behandlet bra og fikk masse mat? Realiteten var at hvis de  hadde feilberegnet mat så ble vi dumpet over bord, våre kvinner ble voldtatt og våre barn drept  om bord på skipet for å holde resten av oss på plass. Etter at slavehandel ble ulovlig i bla England  sluttet ikke slavehandelen forde, det fortsatte som en veldig lukrativ smuglehandel. Hvis en båt  med ulovlig slavelast ble oppdaget, dumpet de oss overbord på veldig lik måte som en nå dumper  fisk utenfor norskekysten. At slik blir skrevet, bestilt, trykket, godkjent, og lært bort i norske skoler  er ett skrikende eksempel på hvor kort norge har kommet i sitt oppgjør med kolonitidenogdens og dens  tilhørende holdninger og fordommer.

 Disse er bare to eksempler på norske skolers iboende rasisme, jeg oppfordrer både  kunnskapsminister Djupedal og enkeltindividene der ute om å få mer kunnskap om dette og følgelig  visdommen til å ta et realt oppgjør slik at vi også kan føle at vi lever I det 22 århundre.

Les Kunnskapsministerens svar Se også: Perspektiver på svarte ungdommer og skole Se også: Superhjernen