Forbedret rettsystem og rettsikkerhet for afrikanere

Her vil vi understreke at det afrikanske samfunnet i Norge ikke stiller seg i opposisjon til Norges lover, men er svært kritiske til håndhevelsen av disse, samt det håndhevende organ.

• Loven må bli omhyggelig og rettferdig håndhevet. Ikke med den hensikt, eller effekt at den rasjonaliserer, opprettholder og beskytter rase- og eller klasse privilegier og maktfordeler.

• Loven må være i samsvar med generelt akseptert moral, etikk og konstitusjonelle (grunnlov) verdier. Den må skrives ned og dokumenteres med innbyrdes enighet fra folket – afrikanere, svarte og andre minoriteter herunder inkludert.

• Rettsorganet og dens, autoriteter, institusjoner og personell, må håndheve loven upartisk, og ikke tillate at de blir oppfattet som representanter for og håndhevere av diskriminerende, rasistiske, verdier og praksis.

•  Rettens håndhevere bør reflektere den etniske sammensetningene i samfunnet de mener å ville tjene. De bør derfor i praksis på alle nivåer ansette, et representativt antall afrikanere, som innehar en høy grad av afrisentrisk bevissthet og kunnskap. De politienheter som jobber med og innefor de afrikanske samfunnene, i byene, og gatene generelt, bør inneha en trygg og god praktisk kunnskap rundt kultur, historien og atferd i de afrikanske lokalsamfunnene, samt demonstrere en sunn respekt for disse.

•  Å inneha afrisentrisk kunnskap er ikke det samme som å ikke ville håndheve loven, eller å favorise. De som måtte ha slike snevre og kunnskapsløse innsigelser, bør se på sin egen psykologi og herved være informert om at alle slike innsigelser vil ignoreres, og gis den laveste av verdier.

• Å demonstrere en sunn respekt for kultur, historie og atferdpsykologi, vil ikke si å godta brudd på menneskerettigheter. Innsigelser på dette grunnlag vil behandles langs samme linje som de skissert over.

• Politipersonell bør lære å oppleve seg selv og opptre, ikke som okkupanter i det afrikanske miljøet, ikke som herskere, eller håndhevere av kvasi-kolonistiske lover, men som tjenere (tjenesteprodusenter), ansettere, kolleger, representanter,  som sammen med samfunns medlemmer er gjensidig opptatt av og kooperativt engasjert i å beskytte dets beste interesser, så langt det ikke går på bekostning andres rettigheter samt loven.

• Politi og justispersonell som er ansvarlige for brudd på allmenn folkeskikk, for opprettholdelsen og bruken av rasistisk terminologi, misbruk av makt og autoritet, bruk av unødig mye makt, andre former for trakassering og skadelig oppførsel i sin håndtering av og samhandling med afrikanere og andre minoriteter, bør raskt, effektivt, og kompromissløst møte irettesettende tiltak (straff).

• Politi og andre autoriteter må være like mye og like raskt responsive til behov i det afrikanske miljøene som de er mot ikke-afrikanske og ikke-”norske” miljøer.

• Politipersonell og andre autoriteter må lære å skille mellom kriminelle og ikke-kriminelle krefter i afrikanske og andre etniske minoritetsmiljøer. De må oppfattes å være mot kriminelle krefter og for å beskytte livene, eiendelene, rettighetene og humaniteten til afrikanere på samme måte ssom de er mot de kriminelle krefter og for å beskytte livene, eiendelene, rettighetene og humaniteten til andre etniske grupper.

• Politiet og Justissystemet må respektere informasjon og intellektuelle ressurser  fra det afrikanske samfunnet, og vise full tro på afrikaneres evne til å vite hvordan best å løse sine egne sosiale problemer. Derfor bør de være forberedt på å aktivt LYTTE til innspill fra det afrikanske samfunnet og støtte dette, og ikke paternalistisk og autokratisk diktere løsninger.

• De afrikanske miljøene bør med alle lovlige midler kreve rask, sikker og rettferdig straff av de blant dets medlemmer som bryter loven.

• De som skulle velge å gjøre følgende gjør det med den viten at det afrikanske samfunnet ikke tolererer, aksepterer, støtter, eller på noen måter støtter offergjøringen av svarte eller andre av en av sine egne (reaksjoner på rasistiske handlinger som eneste unntak).

• Det afrikanske miljøet må med alle ressurser bidra til og hjelpe rettsystemet med å revolusjonere dens nåværende uforsvarlige praksis.

Notat til leser:
Rådgiver Ragnhild Bendiksby og Statssekretær Anne Rygh Pedersen ved Justisdepartementet har allerede startet dette arbeidet. Det er kanskje i 2006 på tide at andre også følger opp?
Vi foreslår at disse to vil få ansvaret for videre dialog og oppfølgning av det afrikanske miljøet, da de har klart å vise at de innehar gode medmenneskelige kvaliteter som respekt, evne til å høre på og komme med ofte kritiske men intelligente og løsningsorienterte spørsmål. En dialog med disse kvinnene i ledelsen har Afrikan Youth tro på.
Det vil kreve en betydelig innsats for å gjenoppbygge tilliten afrikanere hadde til det norske rettssystem.