Begreper

Rasisme

Rasisme blir av mange i Norge forklart som en slags sykdom som kan kureres med mer informasjon og dialog. AYIN ser ikke rasisme som en sykdom, men som en virkelighet som de fleste svarte ungdommer må forholde seg til daglig. Denne virkeligheten preges for mange av forskjellsbehandling, diskriminering, utestenging og latterliggjøring, bunnet i hvite menneskers negative holdninger til hudfarge, opprinnelse og kulturbakgrunn. AYIN er opptatt av å synliggjøre rasisme som et ”system” av oppfatninger og atferd som først og fremst legitimeres på strukturelt plan. Rasistiske handlinger og tankemønstre avspeiler et symptomatisk trekk ved det eurosentriske samfunnet som handler om makt og undertrykking. Mange velger å kalle dette ”hvit overhøyhet”.

Svart

Mange nordmenn vegrer seg for å bruke begrepet ’svart’ fordi ordet er tillagt en rekke negative kvaliteter. AYIN mener at det er viktig å bruke ord som faktisk beskriver den virkeligheten ungdommer opplever. ”Svart” står som motstykke til ”hvit”. Begrepet beskriver en politisk posisjon som ofte preges av avmakt og marginalisering overfor hvit lokal, nasjonal, global, individuell og kollektiv makt. Hvithet, som et europeisk, psykologisk fenomen, har i stor grad handlet om å beskytte ”hvit renhet” ved å nedgradere ikke-hvithet og fremholde hvithet som noe ekslusivt. AYIN ser svart som et mangelfullt identitetsbegrep, men anerkjenner det som en viktig beskrivelse av svarte ungdommers synlige ”annerledeshet” i et hvitt samfunn. Dels er svart et begrep som omfatter alle ”ikke-hvite”. Og dels er svart et begrep som inngår i en afrikansk identitetsprosess hvor det som har blitt negativt konnotert (først og fremst hudfarge og utseende) blir gitt positive og stolte verdier.

Afrikansk

Afrikanskhet er knyttet til opprinnelse fra det afrikanske kontinentet. AYIN anvender en inkluderende, pan-afrikanistisk definisjon som omfatter barn av en eller to afrikanske foreldre, afrikanske barn som er adoptert til Norge, barn som har afrikansk avstamming (også for flere slektsledd siden) og de som har diasporansk-afrikansk bakgrunn (dvs. fra Karibien, USA, Sør-Amerika etc.). Afrikansk uttrykker her altså avstamming/blodsbånd - ikke hvor man er født, hvilket språk man snakker eller hvilket statsborgerskap man har.

Pan-afrikanisme

En gruppe-betegnelse på ideologier som er inspirert av frigjørings-retorikk fra avkolonialisering og motstandskamp i Afrika og Karibien, elementer fra borgerrettighetsbevegelsen i USA (anført av W.E.B. Du Bois) og Marcus M. Garvey’s mobilisering av afrikanere internasjonalt. Et viktig grunnlag for pan-afrikanistisk praksis ble lagt gjennom etableringen av en serie pan-afrikanistiske konferanser og spredningen av U.N.I.A. (Universal Negro Improvement Association) tidlig på 1900-tallet. AYIN tolker pan-afrikanisme som en tro på at alle mennesker av afrikansk opprinnelse deler noen viktige likhetstrekk, konfronteres med liknende problemstillinger og at det er viktig å ha en felles dialog i løsningsarbeidet.

Svart bevissthet/svart perspektiv

Disse begrepene refererer til bevissthet (consciousness/awareness) og perspektiver basert på en kollektiv akkumulert svart erfaring – kort sagt, en beskrivelse av verden slik den ser ut gjennom svarte mennskers øyne. AYIN anser dette som et grunnleggende utgangspunkt for sin virksomhet og ønsker også å tilføre den norske fagdebatten en sårt tiltrengt balanse.

Afrisentrisme

En teoretisk-praktisk filosofi som bygger videre på Garvey’s pan-afrikanisme (mobilisering), Leopold Senghor og Aimé Césaire’s ”negritude” (kulturell frigjøring), Cheikh Anta Diop’s historiografi (afrikansk, klassisk sivilisasjon) og Frantz Fanon’s eksistensialisme (psykologisk frigjøring). Afrisentrisme handler om en kulturell rekonstruksjon hvor afrikanere selv er ”agenter” i sin egen frigjøring. AYIN ser sin vektlegging av at afrikanske ungdommer selv definerer problemområder og løsninger, basert på informasjon om tradisjonelle ”verktøy” som en afrisentrisk modell.

Åndelighet

Norsk fagdiskurs viser ofte en grunnleggende skepsis til åndelighet. I AYIN-sammenheng er åndelighet en viktig og naturlig del av et organisk hele. Denne åndeligheten er ikke knyttet til dogmer, mystisisme eller en bestemt troslære, men er grunnlagt i en gjennomgående kritisk holdning til ensidig vektlegging av scientisme (som sanksjonerer tanke og atferd), objektivisering (isolering av ego), materialisme (skille mellom ånd og materie), linjær verdensforståelse og retorisk etikk. Den skaper rom for en holistisk, kreativ arbeidsprosess.